Allehelgensdag 1. november
Første søndag i november er det allehelgensdag i Nes kirke kl 1100. Navnet tilsier at det dreier seg om helgener. Men det er også en minnedag for de døde.
Minnemarkeringer for de døde er blant de eldste kristne skikkene. I oldkirken var det først og fremst martyrene, de som ble drept for sin kristentro, som ble minnet. Etter hvert som forfølgelsene av kristne sluttet, ble også andre kristne som hadde levd et spesielt forbilledlig liv minnet, og også de ble kalt helgener. Mange helgener har sin egen minnedag; i Den norske kirke feirer vi tre slike helgendager, nemlig Stefanus (den første av martyrene), Olav den hellige og dobbeltfeiringen av apostlene Peter og Paulus. Men i tillegg til dem som ble minnet med sin egen dag, oppsto behovet for en egen minnedag for alle de navnløse kristne som gjennom sitt liv og/eller sin død hadde vist seg som forbilder. Fra slutten av 700-tallet ble denne dagen satt til 1. november, og den er blant de største festdagene i kirkeåret. Fra 1770 ble den lagt til første søndagen i november. Fremdeles er den en feiring av helgenene, og den liturgiske fargen er hvit, som er festfargen. Den skal markere det kristne håpet om oppstandelsen.
En viktig minnedag
Denne dagen er for mange en viktig minnedag, der de minnes sine kjære. De siste tiårene er det blitt stadig mer vanlig å tenne lys på gravene, og fleste kirker har en form for minnemarkering. Det blir en markering av at kirkens fellesskap består både av de som lever i dag og de som er døde i det kristne håpet om evig liv.
Skriftlig invitasjon er sendt de som har stått som ansvarlige for en gravferd i Nes det siste året. Prest er prostiprest Arne Jensen, og det er ofring til menighetsarbeidet i Nes.
(Kilde: Den norske kirke)