Vielse

Vielse

Vielse i kirken

Bryllup er ei fest for kjærligheten. To mennesker lover å elske og ære hverandre, og å holde sammenn i gode og onde dager resten av livet. Det handler om de to, men de to står ikke alene. Løftene blir gjtt med vitne til stede.

Å inngå ekteskap eller vigsel er en offentlig handling som kan skje borgerlig eller kirkelig. En godkjent vigselsperson skal erklære at ekteskapet er gyldig. Et bryllup i kirken kan være enkel eller påkostet. Brudeparet kan være unge eller godt voksne. De kan feire dagen med familie, slekt og venner. De kan si ja til hverandre med bare prest og forlovere til stede. Stort eller lite bryllup – i kirken blir livet lagt fram for Gud med bønn om velsignelse. Alle par som har giftet seg borgelig er velkomne til kirken for å be om forbønn for samlivet.

Slik foregår vielsen

Paret kan være aktivt med i planlegging og gjennomføring av vigselsseremonien.

Dette gjelder både prosesjonen, valg av bibeltekster, salmer og musikk og eventuelt tenning av lys. Dessuten kan de være med på å bestemme rammene rundt ekteskapsløftet, overrekkelsen av ringer og forbønnen for paret.

Det er også mulig med kulturelle innslag som understreker parets bakgrunn. All planlegging må skje i samarbeid med prest og organist/kantor. Disse har ansvar for å godkjenne innholdet i seremonien. Hvis den ene part tilhører et annet trossamfunn enn Den norske kirke, kan biskopen godkjenne at en fra vedkommende trossamfunn deltar ved vigselen.

Pynting av kirkerommet
Ofte er det flere vigsler i samme kirke samme dag. Samarbeid om pyntingen kan være en god ide. Avtale om tidspunkt for pynting gjøres med den kirketjeneren som er på arbeid den aktuelle dagen.

Valg av musikk
Organisten har ansvar for å godkjenne musikken som skal brukes ved vigselen. Hvis paret har ønsker om spesiell prosesjonsmusikk eller andre sang/musikkinnslag, er det viktig å ta kontakt i god tid med organisten. Dette gjelder både godkjenning av musikkinnslag og tidspunkt for øving. Vær oppmerksom på at det om sommeren brukes en del vikarer for de(n) faste organisten(e).

Parets entré
Mange steder er det tradisjon at paret går inn sammen. Dette er den gamle kirkelige ordningen og et uttrykk for at de to selv kommer til kirken for å ordne det formelle ved å stifte egen familie.

Prosesjon
Skal det være brudepiker og brudesvenner i prosesjonen, må dette avklares på forhånd. Det er også anledning til å ha en større prosesjon med forlovere og prest. Prosesjonen skal ende ved alteret. Det må også avtales om både bryllupspar, foreldre og forlovere skal sitte på egne stoler framme foran alterringen.

Før utgangsprosesjonen går presten ut av alterringen og gratulerer paret, forlovere og foreldre. Bryllupsparet går først i utgangsprosesjonen, deretter brudepiker og svenner, så forlovere og foreldre og til slutt resten av gjestene.

Skriftlesning, salmer og taler
Den første delen av vigselen er den spesifikt kirkelige. Etter prosesjon og velkomstord er det en felles salme og/eller solosang før skriftlesning og tale. Familie og venner som ønsker å delta i seremonien, kan for eksempel lese fra Bibelen. Etter talen er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før selve vigselshandlingen.

Ekteskapsløftene
Paret kan velge mellom to ulike måter å avlegge ekteskapsløfte på. Den tradisjonelle måten er at presten stiller to spørsmål til hver av brudefolkene og de så svarer ja. Den andre måten er at paret selv fremsier ekteskapsløftene ved å gjenta etter presten: Jeg tar deg, NN, til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.

Ringene
Det er mulig for brudeparet å gi hverandre ringer under vigselen. Da skjer overrekkelsen etter at presten har sagt: ”Gi nå hverandre ringene, som dere skal bære til tegn på løftet om troskap”. Alternativt kan paret gjenta følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap.

Forbønn for paret
Forbønnen kommer etter løfteavleggelsen. Paret går fram til alterringen og kneler mens presten legger hånden på hodene deres. I tillegg til presten kan også noen av gjestene være med og be for paret. Det er mulig å velge mellom ulike bønner eller be en bønn som paret selv har vært med på å utforme. I tillegg til bønnene kan det tennes lys og synges en bønnesalme. Etter forbønnen ber alle bønnen Vår Far.

Sett ditt personlige preg på bryllupet

Hvordan skal vigselen legges opp? Brudeparet kan gi sitt eget bryllup sin personlige profil.

På flere områder har brudeparet mulighet til å velge. Derfor bør prest/kantor og brudepar starte planleggingen av kirkebryllupet i god tid. Valgmulighetene kan oppsummeres i åtte punkter:

1. Skriftlesninger
Det listes opp en rekke forslag i ordningen for vigsel. I praksis står hele Bibelen til disposisjon for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal leses? Er det tema som betyr noe spesielt for brudeparet? Er det noe brudeparet vil legge spesiell vekt på?

2. Skriftlesningene
Medlemmer av bryllupsfølget kan delta med skriftlesning. Hva ønsker brudeparet? Skal bror eller søster lese? Mor og/eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil brudeparet helst at presten skal lese?

3. Ekteskapsløftene
Ekteskapsløftene kan inngås på to måter. Første valgmulighet har to spørsmål til hver av brudefolkene. Andre valgmulighet er at brudefolkene selv fremsier ekteskapsløftene. Det skjer ved at brudgom/brud gjentar etter presten: Jeg tar deg (navnet) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Hva ønsker brudeparet?

4. Overrekkelse av ringer
Det er mulig å ta på ringene under seremonien. Om en ønsker det, kan brudefolkene ledsage overrekkelsen av ringene ved selv å framsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Hva ønsker brudeparet?

5. Forbønn for brudeparet.
Brudeparet kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. En kan velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn  som f. eks. brudeparet selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens brudeparet kneler på alterringen. Hva ønsker brudeparet?

6. Musikk/symbolhandlinger
Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn.

Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der brudeparet kan få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker brudeparet?

7. Bryllupsmesse
I Den romersk-katolske kirke feires alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker brudeparet en bryllupsmesse?

8. Prosesjonene
Skal brudefolkene gå inn sammen? Skal det være med brudepiker og brudesvenner? I veiledningen til ordningen for vigsel heter det: Dersom det er ønskelig, kan brudeparet, en eller begge, forlovere, representant(er) for familiene, liturg (dvs. prest) og andre gå inn i kirken i prosesjon. Hva ønsker brudeparet?

Vigselsliturgien

I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra bryllupsfølget ved enkelte av de liturgiske ledd, og det kan være tillegg til handlingen i form av musikk eller høytlesning, eventuelt kombinert med at det tennes lys i lysgloben.

 

Blant de kulturelle innslag kan det også åpnes for elementer som understreker parets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det etter godkjennelse av biskopen åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn. Både når det gjelder medvirkning fra andre kirkesamfunn og kulturelle innslag, skal disse tilpasses vigselshandlingens gudstjenestlige karakter og ikke bryte med Den norske kirkes trosgrunnlag.

Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 9. Forbønn. Der navnene skal nevnes, kan en bruke fullt navn eller fornavn, etter hva som er naturlig i det enkelte tilfelle. Under ledd 7. Ekteskapsinngåelse skal det brukes fullt navn.

Kirkemøtet vedtok 30. januar 2017 en ny vigselsliturgi som ønsker likekjønnede par velkommen til å gifte seg i Den norske kirke. Denne liturgien kan brukes av alle. Disse liturgiene kan man finne ved å søke på kirken.no sine nettsider.

 

 


Del denne artikkel på e-post